Cera etter en herlig kveldstur i Namdalen.1994.
Cera var et ambisiøst kjøp der vi tro til med valp i tillegg til en voksen hund og to småunger på 2,5 år og 9 mnd. En slitsom tid med begrenset tid til hundetrening. Likevel hadde vi fått oss en stødig,
samarbeidsvillig og trivelig hund som hadde et stort minus,= jaktlyst. Hun var fast i stand fra starten av, men det måtte mye fugl til for at hun skulle jakte hele dagen. Cera kunne nyte naturen og spiste i perioder store mengder bær(særlig
glad i blåbær),i stedet for å jakte.
Dette tok på tålmodigheten til far og det ble derfor bestemt at hun skulle flytte fra oss i mars 1995. Vi solgte henne derfor til fam. Hosen som først bodde på Hjulsebø
og senere i Førresfjoden. Der fikk hun et langt og godt liv med dem hvor hun kunne ta sine litt bedaglige jaktturer, med noen som hadde mindre ambisjoner med fuglehund.