Blenda får rik anledning til å tenke over sitt hasardiøse tigersprang etter orrhanen fremover!
Årets fuglejakt med Blenda ble kort. Harald, Pål og Vidar startet tirdag 10-09. om morgenen i Eggedal, men fikk bare 4,5t med jakt før hun skadet seg stygt i et fall.
Det var nå slik at vi kom inn i et område
der det tydelig hadde vært fugl. Møkk og fjær avslørte både ryper og orrfugl, men Dizzy som var i slipp fant ikke ut av dette. Blenda fikk sjansen og jobbet intenst en stund før hun festet stand mot en liten grankrull
ved en bratt kant.
Blenda holder fuglen(en stor blåhana) lenge og til vi er i posisjon. Reiser kontant, men fuglen sitter klønete til og sliter med å komme ut. Det medfører at avstanden mellom henne og fuglen blir svært
liten og i det den kaster seg ut i den bratte dalen får vi inn et treff. Dette ser nok B. som går etter i skuddet og blir med ned til bunns av bratta. Når vi kommer frem på kanten sitter hun langt nede i dalen med fuglen i munnnen,
men klarer da ikke å gå på sitt v. bakbein.(samme bein som hun brakk for 3 år siden).
For å gjøre en lang historie kort har hun i dag kommet tilbake fra Oslo Dyreklinikk med skinne på beinet og beskjed
om absolutt ro i minst 6 uker. Hun har pådratt seg en leddbåndskade like ved der hun fikk satt inn en platenagle for tre år siden. Da er årets jakt og prøvesesong over for henne, vi må klare oss som best vi kan med gamle
Dizzy og valpen Jif.
Dette var utrolig surt, men vi får prøve å trøste oss med at dette kunne gått enda mye værre. Den fjellsiden hun datt ned var tilnærmet loddrett og ned til der hun satt med fuglen i munnen
var det minst 30 m!!!